Grafitti, hasjrøyking, søppel og sex

Père Lachaise, den mest berømte av Paris’ 20 kirkegårder, er enorm. Den har rundt 70.000 gravminner, brer seg over 44 hektar, har 5.300 trær, og skal være det største parkområdet i Paris.

Det er graven til sangeren Jim Morrison fra rockegruppa The Doors som trekker til seg absolutt flest av de 2 millioner besøkende hvert år. Den broket forsamlingen skapte så mye problemer for kirkegården at de ansvarlige ønsket å få ham gravd opp og flyttet til Amerika. Det var ikke mulig, da Jim Morrison reserverte gravstedet for evig tid.

For å få bukt med grafitti, hasjrøyking, søppel og sex ved graven hans, ble det i stedet leid inn en sikkerhetsvakt som passer på fansen som står i kø for å vise sin respekt for rockelegenden. I dag er det satt opp et stålgjerde rundt selve gravstedet.

Berømte kvinner som Colette, Sarah Bernhardt og Edith Piaf (gravlagt under navnet Mme. Lamboukas) hviler også her. Deres gravsteder er alltid dekket med blomster.

Opprinnelig var Père Lachaise et fattigslig distrikt, med kriminalitet, trange smug og lyssky avenyer. Etter at solkongen Ludvig XIV besøkte området i 1652, ble det kalt Mont-Louis.

I det 17. århundret overtok jesuittene området, ledet av fader François de La Chaise d’Aix – også kalt Le Père La Chaise, som også var kong Ludvig XIVs skriftefar.

I 1803, under Napoleon, ble området kjøpt opp for å gjøre det om til kirkegård. Nicolas Frochot, byplanleggeren som stod for kjøpet, overtalte myndighetene til å flytte gravene til Abélard og Héloïse (forøvrig kirkegårdens eldste, det legendariske elskovsparet døde i henholdsvis 1141 og 1164), Molière og La Fontaine til den nye kirkegården. Det ga status.

Symbol for rike og berømte

Père Lachaise ble raskt et symbol for de rike og berømte. I dag kan kirkegården leses som Frankrikes «hvem var hvem» de siste 200 år.

Mange berømtheter er gravlagt her, blant annet komponisten Chopin og forfatteren Balzac. Flere av de mest berømte har forbløffende anonyme graver, mens de som gikk i glemmeboka, eller var ubetydelige da de levde, har de mest storslagne monumentene. Forfatteren Marcel Proust, som skrev romanserien ”På sporet av den tapte tid”, er en av dem med unnselig gravsted. Han hviler i familiegraven, reist til minne om hans fars medisinske ry.

Den kanskje mest imponerende av de individuelle gravene, er den til Oscar Wilde. Den voktes av en skulptur av et bevinget faraoisk sendebud, reist av Jacob Epstein.

Minnesmerker over voldelig, kollektiv død, kan gjøre den solfylte utflukten til Père Lachaise til en tankevekkende opplevelse. Mur des Fedérés er veggen hvor de siste troppene fra Pariskommunen ble plassert på linje og skutt under kampenes siste dager 28. mai 1871.

De 147 henretta kommunistene ligger begravd der de falt. Minnesmerker hedrer også falne fra andre verdenskrig, ofrene fra nazistenes konsentrasjonsleire, henretta motstandsfolk og alle de ukjente døde.