Svær slottshage i Sevilla

Sevilla ligger i hjertet av det mauriske al-Andalus. Da kalifatet i Cordoba brøt sammen på begynnelsen av 1000-tallet, ble Sevilla selv en hovedstad i et av de mange mindre taifaene (kongedømmene) som oppstod i den muslimske delen av Spania. Det muslimske styret tok slutt i 1248 etter den kristne gjenerobringen av Sevilla.

UNESCO

Billettkøen av forventningsfulle turister som vil se slottet og hagene, er lang. Russisk, kinesisk, engelsk og tysk høres overalt. Skandinavisk er så godt som fraværende til tross for at Spania er et av våre viktigste ferieland. Den som innvilger seg en pause fra Costa del Sols strandbarer, vil ikke angre. Andalusias spennende byer gir rike opplevelser.

Inne i Sevillas slottskompleks, er den mauriske innflytelsen tydelig selv om mesteparten av både slott og hage er kommet til etter gjenerobringen. Dette er et av de beste eksemplene på den muslimskinspirerte mudéjar-arkitekturen. Det er ikke uten grunn at Real Alcazar står på UNESCOs verdensarvliste.

Startet som kjøkkenhage

Dagens hageanlegg har ikke alltid vært park. Opprinnelig ble store områder brukt til å dyrke frukt og grønnsaker til slottets husholdning.

De siste kjøkkenhagene er for lengst borte. Parken er stadig blitt utvidet. I dag består den av 13 hager som til sammen dekker 60 000 m2. Opp mot 1000 palmer, og rundt 200 ulike arter trær, busker og blomster, pryder anlegget. Hver hage har sitt særpreg og sin historie. De eldste og minste hagene ligger nær slottet. De største og nyeste ligger lenger unna.

Prinsens hage

Etter å ha kommet deg gjennom billettluka og passert selve slottet, kommer du ut i de første hagene. Fellestrekket er at de er relativt små. De minner mest om patioer med busker, hekker, blomsterbed og steinlagte gangveier.

Hage nummer én, Prinsens hage, er en av disse. I dag er dette en skyggefull beplantet bakgård med bueganger, avgrenset av murer. Hagens navn skyldes at vinduet der dronning Isabella i 1478 fødte sin sønn, vendte hit. Riktignok var det ikke en prakthage dronninga fikk hvile øynene på etter fødselen. Den gang var dette en av kjøkkenhagene.

Dronning Isabella er mest kjent for å ha sendt Kristoffer Kolumbus av gårde for å finne sjøveien til India. Sevilla ble senteret for erobringen og handelen med Amerika. Kolumbus møtte dronning Isabella og kong Ferdinand i hvert fall én gang i Real Alcazar. Hvorvidt han spaserte i de kongelige hagene, vites ikke. Men hadde han kunne forlate sin grav i sarkofagen i Sevillas katedral like ved, ville han neppe kjent seg igjen.

For eksempel var det under kong Filip II, som regjerte over Spania fra 1556-1598, at Prinsens hage fikk sin nåværende utforming med fontener, hekker og steinlagte underlag. I dag er en magnolia og en klynge med palmer, hagens største blikkfang. Her finnes også flere typiske middelhavsplanter som sitrontre, laurbær, myrt, buksbom og akantus.

Utvidelser

Ikke bare kong Filip II, men flere av de spanske kongene har satt sine spor i hagen. Parken har mange ulike hageelement. Både arabisk, renessanse og engelsk er blant de representerte stilartene. En mur som skiller flere av hagene fra hverandre, stammer fra almohadenes tid – de siste muslimske herskerne i Sevilla.

Når du forlater de seks mindre hagene ved slottet, åpnes landskapet opp. Mens de små hagene er intime og avgrenset av murer, er de større hagene lenger borte fra slottet laget for luftige promenader. Dette er også de nyeste hagene. Markien av Vega Incláns hage, Labyrinthagen og den engelske hagen er alle fra perioden 1909 – 1917. Poetenes hage fra 1956, er yngst.

Når du spaserer langs de stramt klipte hekkene og velstelte blomsterbedene, føles storbyen utenfor muren langt borte. Fugler og insekter trives i alt det grønne.

Den engelske hagen skiller seg mest ut. Mens de andre store hagene har gangstier som er innrammet av hekker, har den engelske hagen erstattet hekkene med plen. De høye trærne gir skygge for påfuglene som vandrer fritt omkring.

Skygge og vann

Utenom de stramme hekkene, er trær kanskje det viktigste særtrekket med slottshagene ved Real Alcazar. Det er neppe tilfeldig. Med et klima der sola steiker fra en skyfri himmel store deler av året, er skygge helt nødvendig for at parken skal være et behagelig sted å være. Gingko, magnolia, jacaranda, alm, eik, sedertre, og selvfølgelig palmer, er blant de mange trærne som strekker seg oppover mot himmelen.

Vann var et viktig hageelement i maurisk tid. Det er videreført i dagens Real Alcazar. Fontener og dammer er spredt rundt hele parken. Merkurs dam er den mest slående. Opprinnelig var dette et gammelt svømmebasseng med vann fra romerske akvedukter. Maurerne gjenbrukte dette til å vanne kjøkkenhagen med. I 1575 ble det omgjort til dagens dam. En bronsestatue av guden Merkur troner midt i dammen som er fylt med karper.

Et besøk i Real Alcazar tar fort flere timer. Hvis du har energi til flere severdigheter er et besøk i Sevillas katedral tvers over gata, obligatorisk. Katedralen skal være Europas største gotiske byggverk. Hovedattraksjonen vil nok være sarkofagen i kirkerommet med levningene til Kristoffer Kolumbus.

Real Alcazars 13 hager:

1. Jardín del Príncipe (Prinsens hage)
   
2. Jardín de las Flores (Blomstenes hage)
   
3. Jardín de la Galera (Galeiens hage)
   
4. Jardín de Troya (Trojas hage)
   
5. Jardín de la Danza (Dansens hage)
   
6. Estanque de Mercurio (Merkurs dam)
   
7. Jardín del Marqués de la Vega Inclán (Markien av Vega Incláns hage)
   
8. Jardín de Poetas (Poetenes hage)
   
9. Jardín Inglés (Engelsk hage)
   
10. Jardín del Laberinto (Labyrinthagen)
    
11. Jardín de la Alcoba (Alkovens hage)
    
12. Jardín de Dames (Damenes hage)
    
13. Jardín de la Cruz (Korsets hage)